Noen ganger

Noen ganger er det bare så digg å være oppe lenge, lenge. Du vet at du egentlig burde lagt deg klokka 22, fordi du må opp klokka 07.30 neste dag. Men du gidder ikke. Du vil ikke. Du kjenner på kroppen din at den ikke er trøtt og følger det. Å bare kjenne på at det blir natt og at hele verden går til ro. Å føle stillheten helt inn i hjertet. Å bare sitte på internett og endelig ha tid til å lese om alle de tingene du har skrevet ned at du skal sjekke ut. Å høre på all den musikken du ikke fikk tid til å høre i løpet av dagen, men som du har gått og tenkt på hele tiden. Å skrive lange blogginnlegg og brev og mailer og dagbok uten å tenke på hva klokka er. Å lese litt flere sider enn du egentlig burde i den spennende boka du holder på å lese. Å se ut vinduet nå og da, og se hvordan verden forandrer seg helt, bare ved hjep av litt lys eller mørke. Å la være å bruke fornuften for en gangs skyld, og bare nyte at du er våken og tilstede. Ikke det fnugg trøtt.
Men det var i går. Og nå er jeg stuptrøtt.
Godnatta vakre verden (R)





(Ja, jeg er nok litt i det melankolske, følelsesmessige og dikteraktige hjørnet for tiden)