Om å stoppe opp og puste

Jeg vet at jeg forhaster meg. Hele livet forhaster jeg meg. Før jeg vet det, sitter jeg der i godstolen. Må trekke i snora for å klare å reise meg opp, og trenger to mennesker til å hjelpe meg å dusje. Jeg forhaster meg, for å rekke alt det jeg tror jeg må rekke. Allikevel går tiden alt for sakte.


Og dette er min skjebnes ironi

Dagens

Nå har jeg alltid syntes at det har vært noe litt merkelig med Bono, som kjører rundt i privatjetene sine og snakker om rettferdighet i verden. Men dette altså, er bare så sykt bra!