Masseoppdatering

Sound: Porcupine Tree - In Absentia
Nå føler jeg at det skjer mye for tida.


Nr.1: Gråtass har hatt bursdag!
9 år ble katta vår den 15. Oktober. Gratulerer så masse sier jeg, og synes det var veldig trist å ikke være der på bursdagen din. Men du hadde vel en strålende dag kan jeg tenke meg. Lagde de vafler til deg? Det håper jeg.

(Ja, nå må du passe på så du ikke får _gule_ øyne på bildet. Hø-hø-hø)

Nr. 2: Gallafest på Silkeborg Højskole.
Jeg ville nok ikke ha skrevet om denne festen, hadde det ikke vært for en særdeles hyggelig opplevelse som hendte meg.
Vi ble delt opp i sånne dansepar som skulle danse en dansk selskapsdans vi hadde lært (Lært og lært..) i forveien. Jeg skulle danse sammen med en god dansk venn som heter Henning. Da kvelden kom, sånn ca en time før festen begynte, banka han på døra mi. Han spurte om han kunne få komme og hente meg litt før festen begynte og eskortere meg ned til der den skulle være. Jeg ble litt fortumla, men sa at joda, det kunne han selfølgelig få lov til. Så troppa han opp til avtalt tid (Eller 5 minutter for sent, da. Jeg digger folk som er litt for sene, akkurat sånn som meg!) med en rose i hånda! Så eskorterte han meg ned, og spanderte brus på meg.
Jeg er ikke så vant med slikt, må innrømme at mine feminist-tendenser slo litt inn først. Jeg syntes først ikke at det var så veldig koselig, jeg følte meg satt inn i de gamle kjønnsrollemønsterne, og følte at Henning kanskje trodde at han måtte gjøre dette. Men etterhvert innså jeg at han bare syns dette var gøy, og at han slett ikke så noe ned på meg eller følte at han måtte. Takk, Henning :)

(Takk til Line for bilder)

Nr. 3: Once Upon a Team!
Det ble vårt teamnavn. Jeg er fornøyd.
De andre teamene er dratt. Det siste dro i går morrest, til Irland. Estlandsteamet dro på lørdag.
Såklart savner vi de andre, men det er ganske koselig å være få igjen her. Kanskje spesielt fordi vi er ganske alene på hele skola, hvis en ikke regner med de 50 gamle damene og 3 gamle mennene som er på kurs her, fordi både musikk, politikk og Euro Class har dratt ut på reise. Vi savner jo de også såklart, men det jeg setter mest pris på er at det ikke er morgensamling! Og heller ikke valgfag..
Det er så himla digg. Å kunne sove til 09.30 også bare jobbe med team hele dagen. Synge, danse, planlegge seminarer. Men det blir jo slitsomt i lengden det også, og det er derfor en perfekt slutt på dagen er kveldsmat ved det runde bordet sammen med teamet. Varm kakao, knekkebrød med brunost og Fairtrade-sjokoladepålegg. (Jeg utelater kjøttpålegget til Helge med vilje) Ingen planlegging eller jobbing, bare slasking og prating og seeing av morsomme videoer på Youtube. Det er livet, det.
Et bilde av vårt o´så musikalske team:


Også har jeg lest verdens morsomste bok! Eller tegneserie, kalles det kanskje.



Noen vil nok syntes at jeg har litt fæl humor nå (Mamma), men altså. Den er så morsom, at jeg nesten kjenner tarmene riste så mye som jeg ler. Akkurat sånn som når jeg leser ei god Gary Larson-stripe. (Akk, jeg er så god på beskrivelser.) Hvis du har sånnlittegranne ond humor,(men helst uten å vær ond. Du kan gjerne være vegetarianer) så er dette boka/tegneserien for deg.

Hjertelig hilsen Martine.