I England!

Nå er jeg i England sammen med Once Upon a Team.
Vi ankom fredag, og dro rett på en festival i West Bromwitch, Birmingham. Den årlige Ten Sing- festivalen i England faktisk.
Siden England er så stort, tenker man gjerne at Ten Sing- miljøet er veldig stort også. Dette er desverre ikke tilfellet, på den årlige Ten Sing- festivalen var der rundt 80 deltakere, fra 11 til 25 år. Og det er foreløpig bare 4 Ten Sing- kor i hele England.
Greit nok at det ikke var kjempemange folk, men for all del. Folka som var der var jo helt fantastiske! Det var absolutt nok til å ha en utrolig bra start på teamperioden! 8 ungdommer, med god hjelp fra supre ledere, hadde jobbet hardt for å få til en flott opplevelse for deltakerne.
Vi ankom klokka 18 på fredag, da hadde vi reist siden klokka 06.30 på morgenen. Men vi heiv oss ut i opplegget med en gang. Er man på Ten Sing Norway så er man på Ten Sing Norway. Det innebærer mye slit og mye moro.
Nå har vi resit til Kingswood, Bristol, og er delt opp i 7 forskjellige vertsfamilier. Jeg og Thea bor hos to Ten Sing- ildsjeler, Jason og Sarah. De er utrolig trivelige og har et nydelig hus, og er veldig forståelsesfulle for min vegetardiett.

Imårra er det seminar på 6 timer, samme som i dag. Det blir en slitsom, men morsom dag, og forhåpentligvis blir resultatet bra. Å se små ansikter og kropper forandre seg fra å stå helt i ro uten å fortrekke en mine, og nesten ikke tør å si navnet sitt, til å, noen timer senere, rope ut at de har lyst til å lære gruppa en lek, og være helt med på fellesdansen. Glad helt inn i hjerterota. Det er nok det som får meg til å se den største meningen i dette.

Som vanlig må jeg nok stjele noen bilder, siden jeg ikke har kamera selv. Men jeg har fått tillatelse av Thea til å legge de ut, da :)

Dramagruppa på festivalen. Herlig gjeng! Vi leker fotballag forresten.

Vi er kule på festival. Jeg kom på i ettertid at tegnet jeg gjør, faktisk betyr fuck you i England, når man holder det den veien. Jeg gjorde ikke det igjen, for å si det sånn.

Masseoppdatering

Sound: Porcupine Tree - In Absentia
Nå føler jeg at det skjer mye for tida.


Nr.1: Gråtass har hatt bursdag!
9 år ble katta vår den 15. Oktober. Gratulerer så masse sier jeg, og synes det var veldig trist å ikke være der på bursdagen din. Men du hadde vel en strålende dag kan jeg tenke meg. Lagde de vafler til deg? Det håper jeg.

(Ja, nå må du passe på så du ikke får _gule_ øyne på bildet. Hø-hø-hø)

Nr. 2: Gallafest på Silkeborg Højskole.
Jeg ville nok ikke ha skrevet om denne festen, hadde det ikke vært for en særdeles hyggelig opplevelse som hendte meg.
Vi ble delt opp i sånne dansepar som skulle danse en dansk selskapsdans vi hadde lært (Lært og lært..) i forveien. Jeg skulle danse sammen med en god dansk venn som heter Henning. Da kvelden kom, sånn ca en time før festen begynte, banka han på døra mi. Han spurte om han kunne få komme og hente meg litt før festen begynte og eskortere meg ned til der den skulle være. Jeg ble litt fortumla, men sa at joda, det kunne han selfølgelig få lov til. Så troppa han opp til avtalt tid (Eller 5 minutter for sent, da. Jeg digger folk som er litt for sene, akkurat sånn som meg!) med en rose i hånda! Så eskorterte han meg ned, og spanderte brus på meg.
Jeg er ikke så vant med slikt, må innrømme at mine feminist-tendenser slo litt inn først. Jeg syntes først ikke at det var så veldig koselig, jeg følte meg satt inn i de gamle kjønnsrollemønsterne, og følte at Henning kanskje trodde at han måtte gjøre dette. Men etterhvert innså jeg at han bare syns dette var gøy, og at han slett ikke så noe ned på meg eller følte at han måtte. Takk, Henning :)

(Takk til Line for bilder)

Nr. 3: Once Upon a Team!
Det ble vårt teamnavn. Jeg er fornøyd.
De andre teamene er dratt. Det siste dro i går morrest, til Irland. Estlandsteamet dro på lørdag.
Såklart savner vi de andre, men det er ganske koselig å være få igjen her. Kanskje spesielt fordi vi er ganske alene på hele skola, hvis en ikke regner med de 50 gamle damene og 3 gamle mennene som er på kurs her, fordi både musikk, politikk og Euro Class har dratt ut på reise. Vi savner jo de også såklart, men det jeg setter mest pris på er at det ikke er morgensamling! Og heller ikke valgfag..
Det er så himla digg. Å kunne sove til 09.30 også bare jobbe med team hele dagen. Synge, danse, planlegge seminarer. Men det blir jo slitsomt i lengden det også, og det er derfor en perfekt slutt på dagen er kveldsmat ved det runde bordet sammen med teamet. Varm kakao, knekkebrød med brunost og Fairtrade-sjokoladepålegg. (Jeg utelater kjøttpålegget til Helge med vilje) Ingen planlegging eller jobbing, bare slasking og prating og seeing av morsomme videoer på Youtube. Det er livet, det.
Et bilde av vårt o´så musikalske team:


Også har jeg lest verdens morsomste bok! Eller tegneserie, kalles det kanskje.



Noen vil nok syntes at jeg har litt fæl humor nå (Mamma), men altså. Den er så morsom, at jeg nesten kjenner tarmene riste så mye som jeg ler. Akkurat sånn som når jeg leser ei god Gary Larson-stripe. (Akk, jeg er så god på beskrivelser.) Hvis du har sånnlittegranne ond humor,(men helst uten å vær ond. Du kan gjerne være vegetarianer) så er dette boka/tegneserien for deg.

Hjertelig hilsen Martine.

Noen bare får det til, az

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/10/18/515427.html

Æ si bæ: Koolt!

jippi!

Ingen soving midt på dagen!
Jeg har rydda rom og vaska klær og trent i en og en halv time!
Jeg føler meg veldig positiv til sinns.
Håper virkelig følelsen varer (Den har hatt en liten tendens til å ikke gjøre det i det siste)
Jeg skal gjøre mitt beste for at den skal bli.


Øystein har bursdag i dag :D

And who are you?

Nå har TenSing Norway 2007/2008 hatt premierekonsert!
Tittelen for konserten, som vi skal turnere rundt med dette året, er "And who are you?"
Temaet gjenspeiles nok mest i dramaet, selvom både sanger og dans er knyttet opp mot dette også. Kanskje ikke så lett å merke seg når man ser konserten, men ting er mindre tifeldige enn de ser ut, altså!
Jeg tør påstå at konserten gikk strålende! Både sanger, dans, drama og ikke minst overganger satt veldig bra. Iallefall til første konsert å være! Publikum var helt fantastiske. Både gamle TSN-folk og folka fra Højskola vi bor på satt fremst. De hadde laget plakater der det sto "Kom så tøser" og "kom så drenge" (Vanlige danske setninger for "vi heier på dere"). TSN-folka hadde laga plakater der det sto "TSN 05-07 støtter TSN 07/08" og Kristoffer hadde laga en plakat der det sto U også var det bilde av noe som så ut som en svamp, og over sto det en pil ned med påskriften "rock". (Det var altså en stein, ikke en svamp). Fantastisk morsomt!

Jeg har desverre ingen bilder fra konserten, men jeg vet Mildrid har. Kanskje det kommer en liten oppdatering med bilder på bloggen hennes etterhvert?

Mams og Julius var her til konserten, og det var utrolig trivelig. Kjente at det var fantastisk godt å se dem igjen, og fant også ut at de var den beste distraksjonen fra konserten, i timene før, jeg kunne ha hatt. Spilte biljard med dem til et kvarter før jeg skulle møte opp før konserten. Var bare i den siste runden jeg merket nervøsiteten. (og tapte så det suste).

Ellers er jeg veldig trøtt for tida. Sover midt på dagen og på kvelden og sånt. Ikke så veldig smart, men når man først begynner med disse uvanene så er det så vanskelig å la være. Jeg skal dog gjøre et forsøk med å kvitte meg med de nå, ved å vaske rommet istedet for å sove i dag.

Hei så lenge!

1. bilde evver

Det første bildet noen gang tatt av teamet jeg er på under TenSing Norway 2007/2008!
Kornete og ganske lite ja, men det er et bilde!
Team England, som vi nok bare heter til vi finner oss et bedre navn, består av fra høyre: Thea A, Camilla, på toppen er Helge, så har vi Eva, Vibeke, Sunniva, meg og Espen.
Og ja, du gjettet riktig, vi skal til England! I tre uker, fra den 26. oktober.
I England har jeg aldri vært, så jeg gleder meg mye. Blir sykt digg å komme seg litt ut i verden, asså! I Danmark er det litt "flatt" å være i lengden, om du skjønner hva jeg mener.
(Det flommer over av dårlige ordspill og vitser i TSN! Jeg elsker det!)

Men akkurat nå er det ikke verden som er mest i tankene mine. Det er den lille bobla i TSN, fordi vi har premierekonsert om 4 dager! Vi er nok ikke helt klare, men med litt gjennomgang og intensiv øving så blir dette kult! Vi kan jo ikke skuffe de 50 nordmenn som kommer! (Også alle danskene da, og Euroclass.)


Tilslutt et gullkorn fra Espen:

"Har du hørt hva Laboranten som kom til Labyrinten gjorde? Han labbarundtden"

Filmanmeldelse

Nei, egentlig ikke en filmanmeldelse. Har bare akkurat sett en film som var virkelig god, og det er en stund siden jeg har gjort. Derfor ville jeg fortelle litt om den. Den var en type thriller og heter The Prestige. Skikkelig plott-film, der du tror du skjønner alt, men så har du egentlig ikke skjønt rosinen i soyapølsa engang.
Vel, rosinen har du kanskje skjønt, men ikke så mye mer.


Det hjalp også at en av mine favorittskuespillerinner, Scarlett Johansson var med. Christian Bale og Hugh Jackman også. David Bowie har i tillegg en liten rolle i filmen. (Noe som jeg ikke skjønte før etter jeg hadde sjekka den opp på Wikipedia)

Sjekk ut: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Prestige_%28film%29

og også http://en.wikipedia.org/wiki/The_prestige

kanskje helst etter du har sett filmen.

Migrapolis

Sjekk ut: http://www.nrk.no/programmer/tv/migrapolis/1.3652831
Jeg og noen venner var på Migrapolis i går!

Og vi kommer på tv igjen også hvis jeg ikke tar helt feil..
(De er flinke med repriser, de der Migrapolis)

NRK1, torsdag 11.10. kl. 12.15
NRK1, onsdag 17.10. kl. 22.30
og
NRK1, torsdag 18.10. kl. 12.15

Dette fikk jeg fra nrk.no, men hvis noen finner ut at det er feil info, så kan dere gjerne si ifra.

M.

Drumday ´07!

På søndag var jeg på Drumday i Århus!



Jeg, Hanna og tre danske drenger, Allan, Keld og Mikkel dro sammen i Allan sin bil.
Hva skal man si?
Vi kom inn i lokalet som var sånn passe stort, og det sto trommesett så langt øyet kunne se. Tipper det er sånn min himmel ser ut, hvis man får velge. Hele showet starta med at 20 unge trommeslagere fyrte løs. Alle hadde tatt med seg sitt eget trommesett, og sammen med lederen hadde de lagt et lite stykke som de framførte. Dødskult å høre 20 trommesett spille samme groove!
Så fortsatte kvelden med en metaltrommeslager som spilte noen låter med klikk og opptak av bandet i bakgrunnen. De to første låtene han spilte var mest kjedelige, men tredjelåta spilte han sykt kult på.
Kunne fortalt veldig nøyaktig om mange av trommeslagerne som spilte soloer, men jeg tror ikke det er så interessant for så mange andre enn meg. Jeg vil nøye meg med å fortelle om to trommeslagere. Han ene heter Kresten Osgood, og jeg hadde sett han og bandet hans her på skola for noen uker siden faktisk.
De spilte litt sånn psykedelisk jazz/rock/reggae/osv, og Kresten tok seg ofte tid til å lese kjærlighetsdikt midt i sangene. Det gjorde han også på drumday. Mens de fleste trommeslagere var opptatt av oppbygning og nedbygning på trommesoloene sine, og å vise mest mulig av evnene sine, tok Kresten det litt roligere. Først peisa han på med masse virrvarr som var utrolig kult å høre på, men taktfølelse var det bare å glemme. Så stoppa han plutselig og tok opp ei bok i den ene hånda og begynte å lese, mens han med andre hånda bare klimpra litt på cymbalene. Folk visste ikke helt hva de skulle gjøre. Noen lo, noen måpte, men de fleste bare smilte. Han e en særing han Kresten, og det e bare positivt!
Den andre trommeslageren jeg ville fortelle om husker jeg ikke hva het, men han hadde med seg noen som ikke kunne være andre enn tvillingbroren sin på bass. Eneggede tvillinger ja. Veldig morsomt!
Begge to var utrolig flinke, og da bassisten begynte å spille "the chicken" av Jaco Pastorius, måtte jeg le. Låta har blitt heftig mye spilt på musikklinja i Bodø de årene jeg gikk der, og det var helt utrolig kult å høre et av riffene blanda med den sykeste, kuleste trommegroove.

Et band spilte også. Trommeslagerene i et visstnok kjent rockeband her i Danmark som heter D:A:D eller noe slikt. Flink trommeslager iallefall! Han hadde med seg en gitarist, en trombonist og en trompetist. Kult, sært, litt for mye i lengden.

To bilder:





Ellers driver vi og jobber mye, mye med konsert. Jeg har rydda og støvsuga rommet og rydda i hyllene. Hørt mye på Pain of Salvation og annen hard og sær musikk som Line, min romkamerat ikke liker så godt. Hun var på Toten i helga nemlig.
Vi var i Århus på lørdag og jeg gikk faktisk i en del klesbutikker sammen med Mildrid, Kirsten og Ingerid. Vi spiste lunsj på en stygg kafe inne på et stygt kjøpesenter der jeg også mista den ene gensern jeg kjøpte. (Jeg kjøpte ny og jeg går heller i de hullete skoene mine en stund til, for gensern var så fin.)

Og nå skal jeg fortelle deg noe som antageligvis vil sjokkere deg litt. Vær forberedt.
Jeg og Mildrid måtte på do mens vi var på det stygge kjøpesenteret, og gikk derfor på nærmeste do. Vi kom inn døra til jentedoen, og da vi tok en kikk på dørene inn til doene, så vi til vår (eller iallefall min) store forundring at de var litt gjenomsiktige! Jeg sier litt fordi de var ikke helt gjennomsiktige altså. Men man kunne se konturene av de som satt på do, og hvis de foreksempel vinka til deg inne fra doen, så kunne man se det og vinke tilbake.
Det var ingen som vinka til meg. Jeg valgte også å ikke vinke til noen. Men det hadde vært litt morsomt.





10 dager til konsert nå!
( Ps. Jeg har enda ikke fått lus )