Sometimes the greatest treasures are found between piles of thrash

Det var sent. Klokka var over 22. Eller var den kanskje bare 21.30? Uansett, de var tøffe, modige, barske som bevegde seg utenfor slottet etter at mørket hadde brutt frem, i den Tsjekkiske byen der alt virket for rent til å være sant.
De var på leiting. Etter spenning. Etter noe nytt, noen nye opplevelser. Fange noen tyver? Finne en hemmelig vei som leder til et hemmelig sted? Treffe på noen nye mennesker?
I utgangspunktet var de egentlig mest på jakt etter ting andre hadde kasta, men som allikevel var helt brukbart. For å si det rått så skulle de rote i søpla til butikkene. Dumpster diving. Var det lov i Tsjekkia? Det var iallefall ikke lov i Norge. Men det spilte egentlig ikke så stor rolle. Annet enn at det jo blir enda litt mer spennende å dumpster dive.


Kjenner du til ordet dumpster diving?

Jeg kan sitere fra Wikipedia: "Dumpster diving is the practice of sifting through commercial or residential thrash to find items that have been discarded by their owners, but which may be useful to the Dumpster Diver."

Altså, en leiter etter fullt brukbare ting eller mat, som andre har kasta i søpla. Da leiter jeg iallefall, som regel ved matbutikker eller kjøpesentere. Det er de som kaster all maten som ikke engang er gått ut på dato!
Når du leser dette, eller hører noen fortelle om å hente mat som andre har kastet, rynker du nok på nesa med en gang. Det har iallefall 99 % av de jeg har fortalt det til, som ikke har hørt om det før, gjort. Det er forståelig, fordi en tenker at ting som går i søpla faktisk er for gammelt til å spise, eller for ødelagt til å bruke. Sånn er det kanskje hjemme hos deg tilogmed, det håper jeg virkelig. Men dette er ikke tilfellet hos utallige matbutikker og andre butikkjeder i Norge og resten av vesten.

Jeg tenker hardt på det, men skjønner det ikke. Hver gang jeg tenker på den skeive fordelinga i verden. Hvordan folk andre steder i verden ikke eier mat, mens vi i vesten, iallefall i stor grad i Norge kaster mat flere dager før den er gått ut på dato. Fullt bruktbar mat, som ville smakt godt og gjort enhver verdensborger mett. Perspektivene har bare totalt forsvunnet, når en butikkjede velger å kaste maten sin istedet for å gi den bort, pga profitt. Men det er altså fakta i vesten i dag.
Og selvom en kan si mye om butikkjedene, så spiller vi som kunder en viktig rolle i dette også. Vi burde ikke akseptere at så masse fin mat blir kasta, men når det nå skjer, burde vi iallefall være åpen for muligheten til at vi kan bruke den maten. Det betyr at vi kanskje må gå i søpla og leite. Nedverdigende, tenker du det?
Det som er mest nedverdigende, er at vi kaster bort og sløser så mye i vårt samfunn, mens andre ikke engang har mulighet til å leve et liv uten bekymringer for om de vil overleve til neste dag.



De leita. Men fant ikke mye. Nesten ikke søppelkasser engang, utenfor butikkene. Det meste var nok innelåst. Det var litt morsomt allikevel da. De måtte gjemme seg for en bil engang, og gå en stor omvei og håpe på at den var borte når de kom tilbake. Det var den, men det hjalp ikke så mye uansett. Dumpster Diving i Litomysl, Tsjekkia hadde ikke et helt vellykket i resultat.
Men de dro på oppdagelsesferd istedet!

1 eksamen unnagjort, 2 igjen

Da er eksamen i Tru og Tradisjon unnagjort. Det ble ikke så altfor mye øving i forkant kan du si, men de siste fire dagene har jeg virkelig vært på høgget. Tror ikke jeg gidder spekulere noe mer i resultatet, enn at jeg tror jeg står. Føler ikke jeg har hatt noe særlig liv disse dagene ellers, så det er nok ikke så mye mer å fortelle. Med mindre du vil høre om pensum i troslære?

Jo, jeg kan fortelle, at for noen dager siden så fant Agnes ut at det faktisk gikk an å få kjøp Fairtrade-produkter i denne byen! Og hun hadde tilogmed kjøpt med en kokos-Fairtradesjokolade til meg:D
Jeg hadde leita i omtrent alle butikker, til og med den butikken hun fant de i også. Jeg hadde nok ikke leita godt nok. Men jeg har ikke fått tid til å sjekke det ut enda, så jeg veit ikke hvilke produkter de har der. Og ellers har jeg planlagt en liten dumpsterdiving i de to matbutikkene som finnes i denne tsjekkiske byen. Stay tuned, to hear about some alternative living! (Etter de to eksamene jeg har igjen..)

17. mai i Tsjekkia går an det og!

Heisann sveisan!

Jeg er i den Tsjekkiske byen Litomysl nå. Her har jeg vært i litt over to uker, og skal være her frem til 5. juni! Og la meg fortelle dere en ting: I Tsjekkia feirer de ikke 17.mai. Ja, det visste dere vel allerede, det visste jeg fra før av også. Men vi i TSN bestemte oss for å feire litt allikevel vi!
Vi har hatt flaggheising der vi sang nasjonalsangen, vi har gått i tog, der vi har hatt mange kategorier representer: Speidere, barnetog, rektorer og lærere, mammer og pappaer, gamle damer, utlendinger, turnere, russ ogsåvidere. Vi har hatt tradisjonelle leker som sekkeløp, potetbæring, kaste ball i bøtte ogsåvidere. Senere skal vi spise mye mat og ha underholdning og taler. Vi gjør så godt vi kan for å prøve å få en hjemlig følelse på denne tradisjonsrike dagen, og det funker ganske bra!

Ja, poenget mitt var egentlig å ønske dere alle en riktig god dag! Håper dere kjøper is istedet for pølse, og ellers bare koser dere, uansett vær!

Jeg vil avlsutte dette innlegget med noen gullord fra Espen, rektor sin improviserte tale i dag:

"Også må vi huske å tenke, på en dag som denne..
Jeg vil avlsutte denne talen med å lese et dikt av Nordahl Greig. 17. mai, 1940.

I dag står flaggstangen naken

blant Eidsvolls grønnende trær.

Men nettopp i denne timen

vet vi hva frihet er

Og det var egentlig alt jeg huska fra det diktet.. Ha en fin 17. mai!"

OL i Kina

www.amnesty.no/ol.html

I Bratislava

Naa er vi i Slovakia, og her kan du dele prisen paa fire!

Dobrý den

Vi dro med toget fra Berlin til Tsjekkia og byen Náchod for fire dager siden. På en måte føler jeg ikke at jeg har så mye å skrive. Men så føler jeg at jeg er nødt til å si ifra når jeg drar til et annet land! Så her er vi, og har skolekonserter, seminarer, "english-conversations" (På noen skoler er de veldig flinke i engelsk, og på andre skoler kan de så godt som ingenting). Vi spiser ute hver dag og hvis en foreksempel går bort og ser på prisen på en liten sjokolade, så står det 9 kr. Helt naturlig, jada, bortsett fra at for å få prisen i norske kroner, må du dele på tre. Det er med andre ord mye som er veldig billig her i forhold til norsk standard! Og hver dag her, blir jeg mint på hvor forbanna heldige og bortskjemte vi er i Norge. Det inkluderer meg, og det føles ganske ekkelt..

1. uke i Big Father- huset

Nå sitter jeg i Berlin, nærmere bestemt i Marzahn. Huset vi bor i er et europeisk bygd hus av tre og med den samme rødfargen som alle hus i Norge har. Det kristne CVJM- ungdomshuset heter Trinity og har både biljard, dart, basketballbane, gyngesofa, internett, andaktsrom, bandrom (!) og prosjektor. Og teamet vårt får bruke alt sammen så mye vi vil! Vi feira med å se Casino Royale på storskjerm i kveld! Her skal vi være i fem dager, før vi reiser til en annen del av Berlin, og jeg tror det blir veldig koselig her.

Hele forrige uke var vi i en liten tysk by som heter Seelow, nært den Polske grensa. Vi hadde faktisk to roadtrips med CVJM- bussen, til Polen. Også hadde vi masse seminarer og skolekonserter som resulterte i en herlig konsert i går. Du kan jo gjerne se Evas blogg eller Espens blogg for litt info om uka. Vi er så flinke til å blogge vi på Once Upon a Team, så!

Her i Berlin er jeg faktisk ikke helt sikker på hva vi skal gjøre enda.. Det er viktig å ta ting litt som de kommer, på TSN, men mest sannsynlig skal vi ha noen skolekonserter og noen seminarer. Bli kjent med ungdommene som henger her og forhåpentligvis prøve å inspirere dem videre i det de holder på med her på ungdomshuset. Uka i Seelow var veldig fin og inspirerende, iallefall for meg, og det var veldig bra med en så god start på oppholdet. Gleder meg til å fortsette.