Likheten som blender

Jeg så på ham, og det var som om jeg hadde sett tusen av ham før. Nesten som en episode av Battlestar Galactica. Tilsynelatende pen, velfrisert, med den selfølgelige sleiken. Jakka som var lik alle andres. Eller kanskje hadde han valgt en annen farge, for å være litt spenstig. Et "pent" ytre, men hva fantes inni?

A Silver Mt. Zion

Dear brothers and sisters
dear enemies and friends

Why are we all so alone here
All we need is a little more hope, a little more joy
All we need is a little more light, a little less weight, a little more freedom.
If we were an army, and if we believed that we were an army
And we believed that everyone was scared like little lost children in their grown up clothes and poses
So we ended up alone here floating through long wasted days, or great tribulations.
While everything felt wrong
Good words, strong words, words that could've moved mountains
Words that no one ever said
We were all waiting to hear those words and no one ever said them
And the tactics never hatched
And the plans were never mapped
And we all learned not to believe
And strange lonesome monsters loafed through the hills wondering why
And it is best to never ever ever ever ever ever ever ever ever ever wonder why
So tangle - oh tangle us up in bright red ribbons!
Let's have a parade
It's been so long since we had a parade, so let's have a parade!
Let's invite all our friends
And all our friends' friends!
Let's promenade down the boulevards with terrific pride and light in our eyes
Twelve feet tall and staggering
Sick with joy with the angels there and light in our eyes
Brothers and sisters, hope still waits in the wings like a bitter spinster
Impatient, lonely and shivering, waiting to build her glorious fires
It's because of our plans man; our beautiful ridiculous plans
Let's launch them like careening jetplanes
Let's crash all our planes in the river
Let's build strange and radiant machines at this jericho waiting to fall.


A Silver Mt. Zion - Built then burn (Hurrah! Hurrah!)

_________________________

Jeg skal på konsert i dag!

Fair Trade- arrangement, 26. sept!

I forbindelse med Oslo kulturnatt, skjer det mye på Fair Trade- butikken i Oslo! Fra 17 - 23, den 26. september, blir det masse konserter, moteshow, kafe, teater også er jo den kule Friends Fair Trade- butikken også åpen! Det var altså Storgata 36, Oslo! Mer info: www.fft.no
Facebook- gruppe: her

_____________________________________________

John Mayer

When you're dreaming with a broken heart
The waking up is the hardest part

You roll out of bed and down on your knees
and for a moment you can hardly breathe
Wondering was she really here
Is she standing in my room?

No, she's not
cause she's gone.

When you're dreaming with a broken heart
The giving up is the hardest part.

Elephant

Jeg digger randome plakater på gata

Natt til 26. juli, 2008

Mamma Anne Line forteller om sin datter:

Martine lå og sov. Så våknet du plutselig, reiste deg halvveis opp og sa, i en mild, glad og lettet stemme: "Vi gjør d jo bærre sånnher!"
Deretter begynte du å fikle med headsettet til mp3-spilleren din, men fant etterhvert ut at det var jo selve mp3-spilleren du skulle ha. Du måtte ha skrudd den på, fordi den lyste blått, også begynte du å trykke på den.
Da jeg spurte: "Hva gjør du, Martine?" hadde du svart: "Æ lasta jo ne musikk!", mens du lo og så litt oppgitt på meg.
Deretter la du deg ned, igjen, tilsynelatende fornøyd, og sovnet.

Martine husker ingenting..

Ut av min hule

Sound: Ketil Bjørnstad - Pianology

Jeg er i Bodø, og har vært der det meste av ferien min, som starta 10. juni. Jeg velger å kalle det ferie, selv om jeg har jobba det meste av den. Jeg jobber på sykehjem, eldrehjem/ avlastningsintitusjon, og ser en litt ny dimensjon av livet. "Det var da svært å si om en jobb", tenker en kanskje. Ville kanskje jeg tenkt. Men det er virkelig en opplevelse, på mest godt og avåtil på litt sånn småkjipt. Det siste er når de eldre er så demente at de ikke en gang vet at mannen deres er død. Eller ikke skjønner hvem vi pleiere er, og blir sinte på oss, f.eks. Livet på sykehjem er ubeskrivelig, ihvertfall når en er litt som meg og lar menneskemøter gå veldig inn på en. Jeg var veldig usikker på om jeg turdte å si ja til denne jobben, da Mamma skaffa meg den. Men at jeg nølte, og faktisk vurderte Narvesen i stedet! Bare at jeg vurderte det, angrer jeg på. Heldigvis utfordra jeg meg selv og valgte det beste.
Jeg kan ikke akkurat si jeg er stolt..
Litt kanskje.
Men mest bare glad :)

I helga hadde jeg fri, og reiste på festival, i nabobyen Fauske. For de som ikke har hørt så mye om denne byen, kan jeg litt enkelt fortelle at dette var byen som var et lyskryss. Så ble det en rundkjøring, nå er det tre rundkjøringer. Men det var altså her festivalen "Ut av vår hule" ble holdt, og derfor dro jeg, Markus, Kim, Elise og Aksel, noen av oss for å være frivillige, andre for å spille på festivalen og andre bare for å nyte den. Men felles for alle var at vi skulle bo i min Farmor og Farfar sitt hus litt utenfor byen, huset som egentlig var en hytte, og som ligger så utrolig fint til, aleine oppi skogen med et nydelig vann rett nedenfor.
Ut av vår hule var ikke en helt vanlig festival. En gruppe mennesker hadde jobba uka i forveien med å skape noe som skulle avholdes på festivalen. Festivalområdet var også ypperlig for eksperimentering, og det resulterte i utstilling og konserter inni et gammelt hus, stomp på en ødelagt fabrikkmaskin, dansing, synging og spilling på tak o.l. Også konsertlokale midt mellom store huler, huler av dolomitt, som er en hvit stein. Fantastisk kult!
(Og haha! Metal- humor: Selskapet som lager, eller sprenger ut denne dolomitten, heter som jeg har forstått "Hammerfall Dolomitt AS". For de som ikke veit det er også Hammerfall et Powermetal- band, og hver gang jeg så skiltet på festivalområdet måtte jeg først le litt! Også si "Hammerfall" i en skikkelig Powermetal-tone. Jeg veit å more meg selv altså. )

Nå kommer litt bilder, og jeg veit at mobilbilder er litt tragisk, men det er davel meg bedre enn ingenting!

Få folk.. Men sjekke konsertområdet! Det er ikke snø..

Vi hoppa paradis for å holde varmen.

Fina.

Stomp.

Hvis du ser etter, så ser du ganske mange folk på dette bildet.

The guards.


Hyttetur-gjengen.

Vi hadde det generelt veldig fint.
Fredagskveld var litt kjip, for tre av oss måtte jobbe til 03.00 enda vi ikke trengtes. Men det gikk med rimelig godt humør. Lørdagsmorra, sove lenge, og sol ute på terrassen var herlig. En god avveksling fra Bodølivet.
Nå venter en god uke til i Bodø, før jeg reiser til sydligere trakter.
Håper folk har det bra i sommerferien, og husker å tenke etisk i hverdag som i ferie.
I try, I try, everyday.