Natt til 26. juli, 2008

Mamma Anne Line forteller om sin datter:

Martine lå og sov. Så våknet du plutselig, reiste deg halvveis opp og sa, i en mild, glad og lettet stemme: "Vi gjør d jo bærre sånnher!"
Deretter begynte du å fikle med headsettet til mp3-spilleren din, men fant etterhvert ut at det var jo selve mp3-spilleren du skulle ha. Du måtte ha skrudd den på, fordi den lyste blått, også begynte du å trykke på den.
Da jeg spurte: "Hva gjør du, Martine?" hadde du svart: "Æ lasta jo ne musikk!", mens du lo og så litt oppgitt på meg.
Deretter la du deg ned, igjen, tilsynelatende fornøyd, og sovnet.

Martine husker ingenting..

Ut av min hule

Sound: Ketil Bjørnstad - Pianology

Jeg er i Bodø, og har vært der det meste av ferien min, som starta 10. juni. Jeg velger å kalle det ferie, selv om jeg har jobba det meste av den. Jeg jobber på sykehjem, eldrehjem/ avlastningsintitusjon, og ser en litt ny dimensjon av livet. "Det var da svært å si om en jobb", tenker en kanskje. Ville kanskje jeg tenkt. Men det er virkelig en opplevelse, på mest godt og avåtil på litt sånn småkjipt. Det siste er når de eldre er så demente at de ikke en gang vet at mannen deres er død. Eller ikke skjønner hvem vi pleiere er, og blir sinte på oss, f.eks. Livet på sykehjem er ubeskrivelig, ihvertfall når en er litt som meg og lar menneskemøter gå veldig inn på en. Jeg var veldig usikker på om jeg turdte å si ja til denne jobben, da Mamma skaffa meg den. Men at jeg nølte, og faktisk vurderte Narvesen i stedet! Bare at jeg vurderte det, angrer jeg på. Heldigvis utfordra jeg meg selv og valgte det beste.
Jeg kan ikke akkurat si jeg er stolt..
Litt kanskje.
Men mest bare glad :)

I helga hadde jeg fri, og reiste på festival, i nabobyen Fauske. For de som ikke har hørt så mye om denne byen, kan jeg litt enkelt fortelle at dette var byen som var et lyskryss. Så ble det en rundkjøring, nå er det tre rundkjøringer. Men det var altså her festivalen "Ut av vår hule" ble holdt, og derfor dro jeg, Markus, Kim, Elise og Aksel, noen av oss for å være frivillige, andre for å spille på festivalen og andre bare for å nyte den. Men felles for alle var at vi skulle bo i min Farmor og Farfar sitt hus litt utenfor byen, huset som egentlig var en hytte, og som ligger så utrolig fint til, aleine oppi skogen med et nydelig vann rett nedenfor.
Ut av vår hule var ikke en helt vanlig festival. En gruppe mennesker hadde jobba uka i forveien med å skape noe som skulle avholdes på festivalen. Festivalområdet var også ypperlig for eksperimentering, og det resulterte i utstilling og konserter inni et gammelt hus, stomp på en ødelagt fabrikkmaskin, dansing, synging og spilling på tak o.l. Også konsertlokale midt mellom store huler, huler av dolomitt, som er en hvit stein. Fantastisk kult!
(Og haha! Metal- humor: Selskapet som lager, eller sprenger ut denne dolomitten, heter som jeg har forstått "Hammerfall Dolomitt AS". For de som ikke veit det er også Hammerfall et Powermetal- band, og hver gang jeg så skiltet på festivalområdet måtte jeg først le litt! Også si "Hammerfall" i en skikkelig Powermetal-tone. Jeg veit å more meg selv altså. )

Nå kommer litt bilder, og jeg veit at mobilbilder er litt tragisk, men det er davel meg bedre enn ingenting!

Få folk.. Men sjekke konsertområdet! Det er ikke snø..

Vi hoppa paradis for å holde varmen.

Fina.

Stomp.

Hvis du ser etter, så ser du ganske mange folk på dette bildet.

The guards.


Hyttetur-gjengen.

Vi hadde det generelt veldig fint.
Fredagskveld var litt kjip, for tre av oss måtte jobbe til 03.00 enda vi ikke trengtes. Men det gikk med rimelig godt humør. Lørdagsmorra, sove lenge, og sol ute på terrassen var herlig. En god avveksling fra Bodølivet.
Nå venter en god uke til i Bodø, før jeg reiser til sydligere trakter.
Håper folk har det bra i sommerferien, og husker å tenke etisk i hverdag som i ferie.
I try, I try, everyday.